ABC-nyheter publiserte 12/11/2020 en artikkel: Forskere har testet 14 typer munnbind – dette er dommen
Nylig publiserte amerikanske Center for Disease Control and Prevention (CDC) en studie som fastslår at munnbind ikke bare beskytter folk rundt deg, men også personen som bruker det. Ifølge studien reduserer de blå munnbindene som kan kjøpes på apotek sjansen for å bli smittet med hele 70 prosent.
– Barrieren munnbindet skaper beskytter deg fra de usynlige dråpene med smitte som skilles ut når folk snakker eller ler, sier forsker Seema Yasmin ved CDC til CNN.
Studien fra CDC: Scientific Brief: Community Use of Cloth Masks to Control the Spread of SARS-CoV-2 legger vekt på bruk av ansiktsmaker for å begrense aerosolsmitte fra presymptomatiske eller asymptomatiske personer:
SARS-CoV-2 infection is transmitted predominately by respiratory droplets generated when people cough, sneeze, sing, talk, or breathe. CDC recommends community use of masks, specifically non-valved multi-layer cloth masks, to prevent transmission of SARS-CoV-2. Masks are primarily intended to reduce the emission of virus-laden droplets (“source control”), which is especially relevant for asymptomatic or presymptomatic infected wearers who feel well and may be unaware of their infectiousness to others, and who are estimated to account for more than 50% of transmissions. The implications of silent transmission for the control of COVID-19 outbreaks
Cloth masks not only effectively block most large droplets (i.e., 20-30 microns and larger) but they can also block the exhalation of fine droplets and particles (also often referred to as aerosols) smaller than 10 microns ; which increase in number with the volume of speech and specific types of phonation. Multi-layer cloth masks can both block up to 50-70% of these fine droplets and particles and limit the forward spread of those that are not captured.
Partikkel og aerosolspredning ved pusting og snakking har blitt målt blant annet i Aerosol emission and superemission during human speech increase with voice loudness
Mechanistic hypotheses about airborne infectious disease transmission have traditionally emphasized the role of coughing and sneezing, which are dramatic expiratory events that yield both easily visible droplets and large quantities of particles too small to see by eye. Nonetheless, it has long been known that normal speech also yields large quantities of particles that are too small to see by eye, but are large enough to carry a variety of communicable respiratory pathogens. Here we show that the rate of particle emission during normal human speech is positively correlated with the loudness (amplitude) of vocalization, ranging from approximately 1 to 50 particles per second (0.06 to 3 particles per cm3) for low to high amplitudes, regardless of the language spoken (English, Spanish, Mandarin, or Arabic).
Fra denne undersøkelsen kan det se ut som om vi sender ut flere partikler jo mer vi puster og prater, og enda flere partikler jo høyere vi prater. Og vi sender ut færrest partikler når vi har munnen lukket og puster gjennom nesa.
En effekt av maskebruk er beskrevet i Effect of a surgical mask on six minute walking distance, hvor konklusjonen er at du puster mer når du har på deg maske:
Wearing a surgical mask modifies significantly and clinically dyspnea without influencing walked distance.
I testen som blir referert til i ABC-nyheter og i CDCs rapport, Low-cost measurement of face mask efficacy for filtering expelled droplets during speech, har de utviklet en testmetode for masker:
It is assumed that wearing such masks reduces the likelihood for an infected person to spread the disease, but many of these mask designs have not been tested in practice. We have demonstrated a simple optical measurement method to evaluate the efficacy of masks to reduce the transmission of respiratory droplets during regular speech.
In summary, our measurements provide a quick and cost-effective way to estimate the efficacy of masks for retaining droplets emitted during speech for droplet sizes larger than 0.5 μm.
Og her er videoen de har laget om testen sin:
Det finnes også foreslåtte forklaringer på hvor aerosolene blir av når de stoppes av masker og derved ikke måles foran munnen til en person slik de gjør i undersøkelsen fra Duke, som her hvor Dr. Ted Noel demonstrates how mask don’t really work..
Danskene har gjennomført en stor randomisert undersøkelse om bruk av munnbind med 6000 deltagere: Face masks for the prevention of COVID-19 - Rationale and design of the randomised controlled trial DANMASK-19. I oppfordringen om å delta sier de:
Studiet gennemføres som et lodtrækningsstudie omfattende 6.000 deltagere, hvor den ene halvdel af forsøgspersonerne skal leve som normalt og følge myndighedernes anbefalinger under corona-epidemien, mens den anden halvdel skal bære mundbind, hver gang de forlader egen bolig.
Ifølge Berlingske.dk har de problem med å få studien publisert: Professor: Stort dansk maskestudie afvist af tre top-tidsskrifter. Årsaken til dette er ikke kjent. En av forskerene uttalte på forespørsel:
A lead investigator on the Danish mask study - the ONLY (as far as I know) randomized trial to see if masks protect from #COVID - was asked when it would be published.
His answer: “as soon as a journal is brave enough.”
Hva det betyr vil forhåpentligvis tiden vise - enn så lenge kan vi bare spekulere …
Det er også interessant å se på hvordan modellering blir benyttet: Pandemimodellering – hvorfor så vanskelig?
Siden pandemimodeller i liten grad valideres med tanke på treffsikkerhet, vil prediksjonene de gir, vanskelig kunne betegnes som kunnskapsbaserte. Likevel har de fått stor innvirkning på hvordan ulike lands helsemyndigheter har grepet an smittevernarbeidet under covid-19-pandemien Special report: The simulations driving the world’s response to COVID-19.
Flere forskere har da også sluttet seg til en påstand om at selv om resultatene fra matematiske modeller er feil, så er de likevel nyttige. Det er imidlertid vanskelig å finne forskningsbasert evidens for denne påstanden. Rent intuitivt kan det synes riktig at modellerte prediksjoner, som baseres på systematisert informasjonshåndtering, fungerer bedre enn prediksjoner basert på intuisjon. Men dette argumentet er svakt begrunnet. Ved at intuisjon tilkjennes argumentativ styrke i første, men ikke i andre ledd av begrunnelsen, framstår argumentasjonen som selvrefererende inkonsistent og dermed metodisk uforløst.
Dette kan være verdt å ha i tankene når nye simuleringer hastepubliseres som denne i El Pais: A room, a bar and a classroom: how the coronavirus is spread through the air, riktignok med en liten merknad til slutt:
However, the Estimator’s accuracy is limited as it relies on numbers that are still uncertain – numbers that describe, for example, how many infectious viruses are emitted by one infected person. The Estimator assumes that people practice the two-meter social distancing rule and that no one is immune. Our calculation is based on a default value for the general population, which includes a wide range of masks (surgical and cloth), and a loud voice, which increases the amount of aerosols expelled.
Folkehelseinstituttet leverte i august Bruk av munnbind i befolkningen blant personer uten kjent eller mistenkt smitte med covid-19. Kunnskapsgrunnlaget til FHI er blant annet basert på WHOs rapport World Health Organization. Advice on the use of masks in the context of COVID-19. Interim guidance. 2020., hvor WHO sier:
Results from cluster randomized controlled trials on the use of masks among young adults living in university residences in the United States of America indicate that face masks may reduce the rate of influenza-like illness, but showed no impact on risk of laboratory-confirmed influenza. At present, there is no direct evidence (from studies on COVID-19 and in healthy people in the community) on the effectiveness of universal masking of healthy people in the community to prevent infection with respiratory viruses, including COVID-19.
Den eneste smittevernsfaglige begrunnelsen for å benytte masker som WHO oppgir i denne rapporten er det første punktet i listen under, potensielt redusert risiko for infeksjon fra presymptomatiske personer:
Potential benefits/advantages
The likely advantages of the use of masks by healthy people in the general public include:
- reduced potential exposure risk from infected persons before they develop symptoms;
- reduced potential stigmatization of individuals wearing masks to prevent infecting others (source control) or of people caring for COVID-19 patients in non-clinical settings;
- making people feel they can play a role in contributing to stopping spread of the virus;
- reminding people to be compliant with other measures (e.g., hand hygiene, not touching nose and mouth). However, this can also have the reverse effect (see below);
- potential social and economic benefits. Amidst the global shortage of surgical masks and PPE, encouraging the public to create their own fabric masks may promote individual enterprise and community integration. Moreover, the production of non-medical masks may offer a source of income for those able to manufacture masks within their communities. Fabric masks can also be a form of cultural expression, encouraging public acceptance of protection measures in general. The safe re-use of fabric masks will also reduce costs and waste and contribute to sustainability.
De andre punktene i lista er forbundet med følelser, stigmatisering, lydighet og sosiale og økonomiske forhold.
Tidligere i år var det viktig å desinfisere hendene med Antibac™, morgen, middag, kveld og en rekke ganger i mellom. Det er det ikke så farlig med lenger i følge CDC: How COVID-19 Spreads
Spread from touching surfaces is not thought to be a common way that COVID-19 spreads
Dette er i samsvar med den kunnskapen om koronavirus som var kjent i legestanden før utbruddet av Covid-19. I Elseviers Medical Microbiology som har vært på pensum til legeutdanningen her i landet siden den den første utgaven ble gitt ut i 1990, står det i den 8-ende utgaven fra 2016, s. 471 i kapittelet om Coronavirus og Norovirus, det samme som i den andre utgaven fra 1994:
The virus is most likely spread by aerosols.
Det gjør det jo litt merkelig at teorien om at viruset smittet ved berøring var så fremtredene i mediebildet i begynnelsen av utbruddet - hvordan kunne den hypotesen med ett bli retningsgivede for tiltak?
Når det nå ser ut til at kunnskapen vi hadde før pandemien, at coronavirus først og fremst smitter gjennom aerosoler nå er tilbake, så gir det muligheter for å benytte annen kjent kunnskap. Det er tegn som tyder på at luftfuktighet har betydning for smitteoverføring ved hjelp av aerosoler og at det kan være en fordel å holde den relative luftfuktigheten på rundt 50% ved romtemperatur. En artikkel fra 1948, The influence of relative humidity on the infectivity of air-borne influenza a virus viser dette, riktignok med eksperiment med influensavirus på mus, men det viser at fenomenet har vært kjent lenge. Det er også andre artikler med lignende resultat. F.eks. så konkluderer de i High Humidity Leads to Loss of Infectious Influenza Virus from Simulated Coughs, hvor de benyttet “pustende” dukker og influensavirus, med at:
“Maintaining indoor relative humidity >40% will significantly reduce the infectivity of aerosolized virus.”
I Modeling the airborne survival of influenza virus in a residential setting: the impacts of home humidification, konkluderer de med at:
“This modeling analysis demonstrates the potential benefit of portable residential humidifiers in reducing the survival of aerosolized influenza virus by controlling humidity indoors.”
Noen mener at det kan finnes svært enkle metoder for å redusere smitterisiko: Is Nasal Breathing Your First Line of Defense Against Coronavirus?
Enda et moment er skadevirkningene maskebruk har på miljøet: Willful Blindness, Hypocrisy & Planetary Repercussions. Dette var et tema som var populært i fjor: Across the globe, millions join biggest climate protest ever, men som nå får betydelig mindre fokus - kanskje problemet allerede er løst?
Den smittevernfaglige begrunnelsen for generell maskebruk i befolkningen ser ut til å være muligheten til å begrense aerosolsmitte fra presymptomatiske personer slik det framkommer i WHO rapporten og CDC rapporten nevnt foran.
Det er gjort en rekke simuleringer og tester for å bestemme filtreringsevnen til forskjellige masker som f.eks. testen fra Duke universitetet nevnt over. I Scientific Brief: Community Use of Cloth Masks to Control the Spread of SARS-CoV-2 estimerer de filtreringevnen til å være 50-70%.
Det er naturlig å stille spørsmål om hvor sannsynlig det er at beskyttelsen maskene gir er reel i forhold til aerosoler. Ingen av testene eller simuleringene ser ut til å ta hensyn til det forholdet som Dr. Ted Noel demonstrer, at deler av luftstrømmen ikke passerer gjennom maska og ikke når fram til målepunktet, men tar andre veier. Dette indikerer at maskene ikke har den ønskede effekten mot aerosoler, selv om denne effekten kan demonstreres med måling foran maska i laboratoriet.
En tilleggseffekt ved maskebruk er at vi puster mer på grunn av pustemotstanden i maska og at vi gjennom økt pusting sender ut flere aerosoler. Og jo mindre luft som unnslipper rundt maska, jo tyngere blir det å puste og jo mer puster vi.
I simuleringen beskrevet i El Pais transporteres aerosolene av diffusjon og luftstrømninger i rommet og er ikke avhengige av at de har fart ut av munnen til smittekilden. Denne effekten, samt økt pusting og lekkasje rundt maska er mulige forklaringer på at randomiserte studier av maskebruk i befolkningen ikke synes å gi de samme resultatene som tester i laboratoriet gir, men snarere ser ut til å vise at generell maskebruk ikke har effekt på smittespredningen.
Tester og matematiske modeller gir svar på akkurat det de blir laget for å svare på. De gir også ofte riktige svar ut fra forutsetningen som blir gitt. Men hvis noen av parametrene i modellen er basert på gjetning og stadig må modifiseres med erfaringsdata for å passe virkeligheten, så har de begrenset verdi til å forutsi framtiden. Og hvis en test måler det som kan måles og ikke det som er relevant i den aktuelle situasjonen så er verdien av resultatet begrenset.
Informasjonen foran kan gi grunn til refleksjon og til å være åpen for at tiltak som settes inn mot virussykdommen på svakt vitenskapelig grunnlag, ikke nødvendigvis har den ønskede effekten. Tiltakene kan likevel være nyttige, men da ofte for en mindre gruppe mennesker slik denne lederen i BMJ illustrerer: Covid-19: politicisation, “corruption,” and suppression of science:
Politicians and governments are suppressing science. They do so in the public interest, they say, to accelerate availability of diagnostics and treatments. They do so to support innovation, to bring products to market at unprecedented speed. Both of these reasons are partly plausible; the greatest deceptions are founded in a grain of truth. But the underlying behaviour is troubling.
Science is being suppressed for political and financial gain. Covid-19 has unleashed state corruption on a grand scale, and it is harmful to public health.
Tiden går og vi venter i spenning på resultatet av den danske maskestudien. Når resultatet kommer kan vi få kunnskap om generell bruk av munnbind er effektivt mot smittespredningen eller om munnbindet kanskje vil lide sammeskjebne som Antibac™ - ikke så viktig lenger.
Forutsatt at informasjonen om hvordan viruset spres med aerosoler er riktig, kan det være noen enkle grep som intuitivt virker som om de kanskje kan hjelpe: Hold munnen lukket så mye du kan; pust gjennom nesa, bruk innestemme, ikke snakk med fremmede (på mindre enn 2 meters avstand), tale er sølv og taushet er gull, ikke spring etter bussen og bare le når du er alene. Syng i dusjen og bare der, og jo bedre fysisk form du er i, jo lavere pustefrekvens kan du ha når du er nær andre i butikken og på bussen. Og bare opphold deg innendørs sammen med andre i rom med god lufting, og bruk en luftfukter, både hjemme og på jobb.
Uavhengig av disse smittevernfaglige forholdene er det jo mulig at det er de andre fordelene med maskebruk som WHO nevner som er de viktigste for våre myndigheter; følelser, (omvendt) stigmatisering, lydighet og sosiale og økonomiske forhold. De som selger munnbind skal jo leve de også.
Så da finnes det kanskje en forklaring på hvorfor Høie ikke ville ha noen diskusjon om det vitenskaplige grunnlaget for munnbindbruk: Fredrik Solvang fyrer løs mot Bent Høie: – Da har han all makt, da
I et spørsmål rettet til byrådsleder Raymond Johansen (Ap), sier Solvang:
– FHI sier faktisk at det er svakt vitenskapelig grunnlag for å anbefale munnbind.
Da tok helseminister Bent Høie ordet:
– Dette er veldig viktig for meg å understreke, for folk kan få et annet inntrykk når de hørte på deg nå. Folkehelseinstituttet har anbefalt alle de munnbindrådene og reglene i Oslo som gjelder nå, sier Høie.
Den eneste reelle muligheten vi har er å spekulere i årsaken. Det øker ikke min tillit.
Hva med deg?
18/11/2020 - O.K.Fostad