Koronapass - en gylden mulighet

05.12.2021 O.Fostad

Koroanapasset er nå innført av regjeringen. Tiltaket ble utredet og igangsatt av den forrige regjeringen og iverksatt nå i høst etter skifte av regjering, så vi kan gå ut fra at det er bred politisk eninghet om dette. Ingen av de politiske partiene har vist motstand mot tiltaket.

Virkningsgrad

Vi kan estimere den mulige virkningsgraden til tiltaket: I følge en undersøkelse publisert i slutten av oktober referert i BMJ¹ så ble 31 av 126 vaksinerte og 15 av 40 uvaksnierte smittet av å ha hatt en covid-19 positiv person i husstanden. Disse resultatene gir en risikoreduksjon for smitte ved vaksinasjon på 1 - (40 x 31)/(15 x 126) = 0,34, dvs. 34%. I juli ble det rapportert lignende resultat fra Israel der Pfizer vaksinen hadde en smittebegrensende effekt på 39%². En undersøkelse av effektiviteten publisert i The Lancet i oktober³ fant at effekten mot smitte til mRNA produktet til Pfeizer-BioNTech var 88% i den første månden etter 2. injeksjon og falt deretter til 47% etter 5 måneder. Det er vanskelig å finne studier som sier noe om effekten til produktet etter lengere tid enn 6 måneder.

Det ser altså ut som om den smittebegrensende effekten av mRNA injeksjonene avtar med tid, fra rundt 90% i perioden inntil 2 måneder etter vaksinereing for deretter å avta forholdsvis raskt.

17.11.2021 var 91,5% av befolkningen i Norge over 18 vaksinert med 1. dose og 87,4% med 2. dose⁴. Hvis vi sier at omtrent 90% av befolkningen over 18 år er vaksinerte så vil et tiltak med koronapass som utelukkende retter seg mot uvaksinerte i beste fall ha en effekt mot smitte som kan estimeres med andel uvaksinerte x effekt av vaksinering, dvs 3 - 5%. Sannsynligvis vil effekten være lavere fordi den smittebegrensende effekten av mRNA injeksjonene ser ut til å fortsette å avta med tid.

I Norge oppgir FHI 03.12.2021 at det er 1093 døde av covid-19, dvs. omtrent 625 i året. Med en virkningsgrad på 3-5% vil vi kunne spare 18 - 30 liv i året ved å ta i bruk koronapasset. Covid-19 sykdommen har godt definerte risikogrupper og de personene vi redder vil i hovedsak være eldre enn median alder for ofrene for covid-19, en alder som i dag er rundt 83 år ifølge FHIs ukerapport for uke 47.

Barnas rolle

Med koronapasset investerer vi i infrastruktur som lar oss kontrollere risikostatus til hverandre. Dette gjør at vi kan være sikre på at ikke noen av våre medborgere utgjør en fare for oss selv eller andre i samfunnet som følger myndightenes retningslinjer. Da vil det være formålstjenlig å se på muligheten til å få merverdi ut av tiltaket i form av tilleggsbeskyttelse mot andre trusler. De livene vi kan redde med koronapasset er livet til mennesker med høy alder og vi bør se på muligheten til også å beskytte yngre mennesker. Mange hevder at barn og unge har måttet bære en uforholdsmessig stor del av byrden ved tiltakene som er satt i verk mot covid-19, uten at de har tilsvarende risiko for alvorlig sykdom og død.

En beregning av diskonterte kvalitetsjuterte leveår (QALY) i henhold til legemiddelverkets retningslinjer⁵ for Covid-19 assosierte dødsfall med aldersfordelingen oppgitt av FHI 03.12.2021⁶, gir en gjennomsnittlig verdi på 6 tapte leveår for dødsfallene. Dette tallet tar ikke hensyn til at de fleste av de døde har tilleggssykdommer, såkalt komorbiditet, som reduserer dette tallet. Hvis vi skjønnmessig antar at komorbiditeten for de avdøde reduserer forventet levetid med 40% får vi et resulterende gjennomsnittlig tap av forventede leveår for de avdøde på omtrent 4 år.

For å kunne yte rettferdighet overfor barn og unge må vi ta hensyn til at de har lengre forventet levetid enn ofrene for covid-19. Et nyfødt barn, en tiåring og en tyve år gammel person har oppgitt kvalitetsjustert foreventet levetid (QALY) på henholdsvis 69,1, 60,4 og 51,6 år. Det betyr at dersom vi kan redde et 10 år gammelt barn så vil det tilsvare like mange forventede leveår som 15 gjennomsnittlige covid-19 ofre. Den mulige effekten av koronapasset for å begrense smitte er som vist foran i størrelsesorden 3-5%. Vaksinene oppgis til å ha god beskyttelse mot alvorlig sykdom, selv om de ikke beskytter så godt mot smitte. Vi kan derfor anta at det er usannsylig at koronapasset vil redusere risiko for alvorlig sykdom/død med mer enn det reduserer smitten, det sørger vaksinene for. 3% av korona-assosierte dødsfall, til nå omtrent 625 i året, er 18 personer i året. En 10 åring har 15 ganger så lang forventet levetid og et spedbarn 17 ganger så lang forventet levetid som et gjennomsnittlig covid-19 offer. Vi trenger derfor bare å redde 1 - 2 barn i året for å ha samme effektivitet av et tiltak rettet mot barn som beskyttelsen koronapasset i beste fall har for sammfunnet.

Flere gode tiltak

Da fremstår det som urimelig og urettferdig overfor de unge at vi ikke benytter denne muligheten. Hvis vi benytter teknologien og infrastrukturen som nå bygges opp til også å beskytte de unge, så vil det ha stor samfunnsmessig verdi. Barn og unge har krav på en sikker hverdag og fritid og det nye passet kan brukes til å sikre at ikke risikopersoner kommer inn på barnas arenaer. Den første gruppen som åpenbart bør få “rødt lys” i passet er personer som er dømt for overgrep mot barn. De utgjør en så stor risiko at det er uansvarlig av oss som samfunn ikke å sikre oss at de ikke kommer i kontakt med barna. Passet bør brukes til å sikre alle arenaer hvor barn er aktive mot slike trusler. Vi trenger bare å redde ett barn - ett - i året fra alvorlig overgrep/død for at effektiviteten av tiltaket skal tilsvare effektiviteten som er lagt til grunn ved innføringen av koronpassordingen.

Vi bør også gjøre en nøye vurderig om ikke også andre grupper som har skadelig innflytelse på barna bør vurders inkludert med “rødt lys” i passet. Det er f.eks. ikke ønsklig at dømte kriminelle kan påvirke barna i forbindelse med skole eller fritidsaktiviteter. Dersom vi har mulighet til å hindre at barn havner i kriminelle miljø så er det ingen grunn til ikke å benytte muligheten. Det gangner samfunnet som helhet. Alle dømte kriminelle har tross alt gjort eller unnlatt å gjøre en handling, noe de selv er skyld i etter loven.

Doktrinen

Når det gjelder å beskytte oss mot fare så kan det se ut som om vi legger “enprosentsdoktrinen” til grunn. Den ble formulert av USAs tidligere visepresident Dick Cheney og er gjengitt i Ron Suskins bok med samme navn⁷, og lyder: “Selv om det bare er én prosents sjanse for at det utenkelige skal skje, ager som om det er helt sikkert. Det handler ikke om vår analyse, eller å finne fakta og bevis, men om vår respons.”. Denne doktrinen kan være effektiv for å få på plass tiltak raskt og uten at krav til dokumentasjon og sannsynliggjøring av virkning legger hindringer i veien for innføring av tiltaket.

Passet er nå sluppet inn i landet vårt med to regjereingers velsignelse, la oss bruke det til å eliminere all risiko for oss selv og for våre barn, selv om risikoreduksjonen bare er 1 prosent eller 3 prosent eller kanskje mindre. Det betyr ikke så mye om det er liten risiko eller om tiltaket virker så lenge vi agerer kraftfullt. Vi trenger heller ikke begrense oss til bare å utelukke smittede og kriminelle, det finnes mange andre trusler. Det å fare med usannheter og løgn er også en trussel. Passet kan med fordel benyttes til å beskytte samfunnet mot mennesker som har meninger som ikke er forenelige med det flestparten av oss tross alt er enige om. Det bør ikke være en selvfølge at alle får komme til ordet dersom de allerede har vist at de mener uakseptable ting. Disse meningene har de tross alt ytret selv og må stå ansvarlig for konsekvensene, det bør også føre til “rødt lys”.

Vi kan ikke la mulige bivirkninger eller mangel på virkning hindre oss i å sette i gang med disse tiltakene. To regjeringer med forskjellig farge har med koronapasset fastsatt prisen til friheten vi tidligere hadde til selv å velge om vi ville bli vaksinert. Pass bare på at du selv ikke blir eliminert når neste bruksområde bestemmes …

Eller er det kanskje mulig at det kan finnes bedre måter å redde ett barn i året på?