Balansert over tid?

Jeg så overskriften på nrk.no, “Spionskipene”, og tenkte at det der må jeg lese og finne ut hva slags skumle ting som skjer langs kysten vår¹. Første episode av Brennpunkt dokumentaren “Skyggekrigen” hadde akkurat blitt vist på NRK-TV uten at jeg hadde rukket å se den ennå.

Radioen

Starten på artikkelen var lovende: “Radioen om bord på fiskefartøyet «Lira» er fra den kalde krigens dager. Med kyrillisk skrift er den merket med Б3-28.”.

Politiet hadde funnet radioen bak en låst dør og der hadde de også funnet en mann som hadde lyttet på radioen hadde journalistene fått opplyst fra de “hemmelige tjenestene”. Ikke nok med det, en lik radio ble funnet på søsterskipet “Ester” noen timer senere, og også der satt det en mann og lyttet på den.

Plottet tyknet! Jeg kunne føle frosten fra den kalde krigen komme krypende oppover fra golvet og begynte faktisk å skjelve litt.

En pensjonert britisk etterretningsoffiser fra Royal Navy hadde sett på bildene og sa at det var maritimt utstyr som kunne brukes både til å sende og motta samtaler og morsesignaler. Og utstyret var godt brukt. PSTs sjef i det nordligste fylke gav en forklaring på hvordan spionasjen artet seg. De kan sende militære meldinger og motta meldinger med innretningen sa han. Det gir militære muligheter.

Det var ingen flere detaljer i radio-historien. Det var jo veldig, veldig tynt som spionhistorie syntes jeg, ikke en antydning til hva meldingene skulle kunne inneholde engang. Kanskje jeg kunne bidra med litt “åpen-kilde” etterretning tenkte jeg og lastet bildet av radioen opp i de utspekulerte russernes egen søkemotor, Yandex.

Og Yandex svarte. Radioen var en militær HF/SSB-mottaker med navnet R-160P. Designet på 60-talet og produsert opp til 90-tallet, akkurat som den tilsvarende radiomottakeren i U.S. Navy, R-1051B². Ingen radiosender. Frekvensområdet var fra 1,5 til 60 MHz, ganske imponerende³. Strømforsyningen, Б3-28 står på toppen og hvis du vil, kan du skaffe deg et brukt eksemplar fra 1989⁴. Du kan også kjøpe selve radioen brukt⁵. Radioamatørforeningen i Samara har et eksemplar utstilt på museet sitt der de også lister opp en mengde tekniske detaljer om radioen⁶. Utstyret har åpenbart funnet veien ut fra militære overskuddslager og til bruktmarkedet og ser ut til å ha et godt rykte hos radioamatører i dag⁷.

Det finnes, ikke overraskende, mange legitime anvendelsesområder for en radiomottaker ombord på et havgående fartøy. Norske kystradiostasjoner sender i dag bl.a. ut maritim sikkerhetsinformasjon (MSI)⁸ både på VHF og på mellombølgebåndet⁹ som radiomottakeren kan brukes til å høre på. Det samme gjør den amerikanske kystvakten¹⁰. Hvis andre fiskebåter rapporterer om fangst er det sikkert også mulig for dem å høre om det også. Det ville heller ikke forundre meg om de lyttet på frekvensen til fiskerioppsynet av og til.

Når PST mener at det at båtene har en HF-radiomottaker ombord gir grunn til å tro at båtene driver med spionasje, så blir det veldig rart. Hvis det å sende og motta meldinger på kort og mellombølgeradio i seg selv er mistenkelig så blir det jo mistenkelig å snakke i telefon og å bruke e-post også. Og hva med satellittsamband og radioamatører, blir de hobbyspioner de da?

Jeg måtte se hva dokumentaren “Skyggekrigen” sa om saken.

I første episode jakter journalistene på disse båtene og journalist Gulldahl sier: “Her i Kirkenes hadde politiet kontroll på to russiske båter; ‘Ester’ og ‘Lira’. Og det de oppdaga om bord, så var det to gamle militærradioer. Som sto i en helt moderne båt. Og de var betjent. Så det …”, hvorpå kollega Eriksen repliserte: “Å kalle det et gjennombrudd er vel en underdrivelse. Det viser jo at de fiskebåtene som vi har sett på …, ja det har ikke vært uten grunn.”

Så hva var det journalist Eriksen mente gjennombruddet besto i? Og hvorfor gjengav NRK-journalistene opplysningene fra PST og en pensjonert britisk etterretningsoffiser uten å gjøre et bitte lite søk for å finne ut hva slags utstyr det var? Det var jo minst like merkelig som at det var en radio ombord på skipet!

Seismikkskipet

Artikkelen viser bilder av AIS-data som viser seilingsruta til flere mistenkelige skip. Et av disse skipene er et seismikkskip, “Akademik Lazarev”. Jeg blir nysgjerrig, for seismikk vet jeg litt om fra min tidligere yrkeskarriere.

Under bildet står det illevarslende: “Dette er sporene etter «Akademik Lazarev». Med utstyret de har kan de kartlegge bunnforhold som viser hvor fiber- og strømkabler, og olje- og gassrør går. Vi har spurt rederiet om bevegelsene, men ikke fått noe svar.” Huff, ikke bra!

Men, tenkte jeg, “Akademik Lazarev” er jo et seismikkskip, den har jo som jobb å lage slike spor for å kartlegge berggrunnen under havet. Og de må jo ha diverse tillatelser som oljedirektoratet gir hvis de har utført oppdrag i norsk økonomisk sone. Det bør være spor etter dette hos oljedirektoratet.

Og riktig, det var det. “Akademik Lazarev” hadde hatt oppdrag for et britisk firma med kontor i Asker for å utføre seismiske undersøkelser, MCG19001¹¹ og MUL21001¹² og disse var behørig registrert med kart og det hele hos direktoratet. AIS-sporene i artikkelen lignet veldig på kartet over de godkjente undersøkelsene på nettsiden til oljedirektoratet.

Hvordan kunne et skip med dette utstyret spionere på kabler og rør på havbunnen?

Akademik Lazarev kan taue én seismisk kabel på opp til 12 km lengde. Skipet var utstyrt med to enstråle ekkolodd, ett til navigasjon og ett til seismiske undersøkelser ifølge hjemmesiden til operatøren¹³. Begge ekkoloddene har gått ut av produksjon for flere år siden¹⁴¹⁵. Én kabel betyr at skipet kan utføre en 2-dimensjonal kartlegging av berggrunnen i vertikalplanet under linjen skipet seiler, såkalt 2D-seismikk¹⁶, og enstråle ekkolodd gir dem mulighet til å kartlegge havdybden rett under fartøyet¹⁷. I tillegg er det ikke uvanlig at oppdragsgiver leier inn en tredjepart for i tillegg å registrere variasjoner i jordas magnetfelt og gravitasjonsfelt med et magnetometer som taues bak skipet og et gravitometer som plasseres ombord¹⁸.

Utstyret ombord på Akademik Lazarev er fullstendig uegnet til å kartlegge rør og kabler på havbunnen. Det finnes imidlertid et bredt spekter av mer moderne utstyr kommersielt tilgjengelig som multistråle ekkolodd, tauet side-scan sonar og 3D-seismikk¹⁹ som faktisk kan gjøre en slik kartlegging.

Så hvis det skulle være hold i at Akademik Lasarev kartla kabler og rør på havbunnen under undersøkelsene i 2019 og 2021 måtte skipet hatt med seg og benyttet annet utstyr enn det som ble brukt i de seismiske undersøkelsene. Det ville vært oppsiktsvekkende.

Under en slik undersøkelse har oppdragsgiveren hele tiden en representant ombord og det er en fiskerikyndig representant fra norske myndigheter ombord. For undersøkelser som også går inn i britisk økonomisk sone slik som de aktuelle undersøkelsene gjorde, er det også en observatør som skal passe på at det ikke er hvaler i nærheten når undersøkelsene foregår.

Hadde noen av disse observert noe mistenkelig? Hadde oppdragsgiverens representant funnet mistenkelige avvik i utrustningen av skipet i forhold til bestillingen? Har journalistene som mistenker Akademik Lasarev for spionasje snakket med noen av de som hadde vært ombord og undersøkt noen av disse forholdene?

Nord Stream

I siste episode av “Skyggekrigen” tar de opp Nord Stream sabotasjen.

Kilden de benytter har funnet at fartøyet “Sibirjakov”, et forskningsfartøy i den russiske marinen som oppgis til å ha kapasitet til å sette ut en miniubåt, var i nærheten av det fremtidige eksplosjonsstedet for Nord Stream 2 i omtrent 3 timer den 14. juni 2022. I tillegg var et uidentifisert hydrografisk fartøy tilstede i tilsvarende område i omtrent 3 timer den 7. juni 2022. Etter sendingen av episoden har denne nyheten gått verden rundt og er gjengitt både av Reuters²⁰, BBC²¹ og mange andre media.

Interessante opplysninger, men det er et par ting jeg stusser over. Det er litt rart at kilden kan si at et uidentifisert fartøy er et hydrografisk fartøy, fartøyet er jo ikke identifisert! Det kan jo kanskje gå fram av radiokommunikasjonen han skal ha lyttet på, men det ville jo vært interessant å få vite hvilken informasjon han hadde benyttet fra kommunikasjonen for å kunne dedusere seg fram til dette. Det fikk vi ikke vite, hvorfor ikke?

Enda rarere er det at selv om de i episoden har tatt inn påstanden til journalisten Seymour Hersh om at USA med hjelp fra Norge sto bak sprengningen av Nord Stream, så nevner de ikke NATO-øvelsen BALTOPS 22. Hersh mener at amerikanske dykkere plasserte ut sprengladningene på Nord Stream under BALTOPS 22²². Denne øvelsen foregikk fra den 5. juni og til den 17. juni nettopp i det aktuelle havområdet²³. Det har også vært stor oppmerksomhet rundt uttestingen av autonome undervanns-minejaktfartøy utenfor kysten av Bornholm under øvelsen. Tilsammen skal disse ha blitt testet i 10 dager og samlet inn 200 timer med undervannsdata ifølge NATO selv²⁴.

Observasjonen av de mistenkelige russiske skipene ble gjort i det samme tidsrommet som BALTOPS 22 øvelsen pågikk, ved kysten utenfor Bornholm. Så når både kilden “James” og den maritime eksperten Sutton uttaler at det er vanskelig å finne en annen forklaring på at de russiske skipene befant seg i området [enn at de skulle sprenge Nord Stream] så blir det litt rart. De russiske skipene kan ha vært interesserte i uttestingen undervannsdronene som foregikk under BALTOPS 22.

Det som virkelig er rart er at det ikke nevnes i framstillinga i serien at BALTOPS 22 foregikk til samme tid og i samme havområde. Det er lite trolig at ikke både kildene og journalistene visste dette. Hvorfor blir ikke dette i det minste nevnt?

Desinformasjon og propaganda

I Norge finnes det bred kompetanse både på fiskerier og på seismikk, men ingen fagpersoner fra noen disse fagfeltene er kilder i artikkelen. For å kunne si noe om f.eks. “Russisk fiskefartøy 1” som beskrives i “Spionskipene”, har navigert på en mistenkelig måte som artikkelen mener å vise, så ville det vært naturlig å se på om de tilsammen fire seilingene forbi det militære området utenfor Andenes i 5-års perioden fra 2016 til 2021 avviker fra hvordan andre lands fiskefartøy navigerer i samme område.

Hva sier norske fiskere om måten fartøyet har navigert på, er det mistenkelig? Og hva sier fagfolk med seismisk kompetanse om AIS-sporene til Akademik Lazarev. Kan skipet ha kartlagt fiber- og strømkabler, olje- og gassrør?

Jeg kan ikke la være å tenke på det YLEs journalist, Jyri Hänninen, sa i den siste episoden av “Skyggekrigen”: “De beste løgnene inneholder et element av sannhet. Man tar noe som har hendt, og kombinerer det med løgner eller falske påstander. Når man blander det inn i en nyhetssak som virker troverdig, er det mye vanskeligere å se at der er løgn. Og slik sprer falske nyhetssaker seg. Det er halvsannheter innbakt i dem, men i virkeligheten er det propaganda. Det er en effektiv metode for å spre løgner.”

Radiomottakerne ombord på “Lyra” og “Ester” var produsert for det militære. Det er sant. En kjerne av sannhet. Men det var ingen radiosender som det ble påstått og radioen er kommersielt tilgjengelig på bruktmarked. Det er vanskelig å se at det skal være spionasje å ha en radiomottaker ombord på en fiskebåt, samme hva PSTs regionale sjef sier.

Akademik Lazarev gjorde en kartlegging i norske farvann. Seismisk kartlegging på oppdrag fra et britisk firma og godkjent av oljedirektoratet. Så det var sant at de drev med kartlegging. En kjerne av sannhet. Men de hadde ingen mulighet til å kartlegge havbunnen for å finne kabler og rør slik de ble beskyldt for. Det hadde ikke fartøyet utstyr til.

Det er eiendommelig at de to russiske skipene som omtales i “Skyggekrigen” ble observert i det samme område som den framtidige sprengningen av Nord Stream skjedde. Det er sant. En kjerne av sannhet. Men det er feil at det er vanskelig å finne en mulig alternativ forklaring på at skipene befant seg der slik det ble framstilt. NATO-øvelsen BALTOPS 22 foregikk samtidig i samme farvann.

Dette stemmer forbløffende godt overens med Hänninens definisjon på propaganda. Det var jo eiendommelig. Jeg går gjennom artikkelen for å se om kildeutvalget har en slagside.

Det jeg finner er at kildene som er benyttet i artikkelen og som alle støtter opp om at AIS-funnene viser at det foregår spionasje er PST, e-tjenesten, sjøkrigsskolen, marineetterretning i Royal Navy (pensjonert) og dansk etterretningstjeneste. Et litt lite balansert utvalg vil jeg mene.

Jeg klarer ikke å la være å ta med uttalelsen til den danske militæranalytikeren Settitzlev, også fra siste episode av Skyggekrigen i marginalt modifisert form: “Det er viktig å huske på at folk i disse nettverkene ikke nødvendigvis ser på seg selv som talerør … De kan ha opplevelsen av at de selv er kritisk og reflektert, har tilegnet seg den informasjonen som de nå distribuerer på forskjellig vis. Det sier noe om hvordan … propaganda også virker. Nettopp det at man ikke nødvendigvis behøver å fore folk med … budskaper. Man kan få dem til å oppsøke det selv.”

Og ja, jeg har modifisert uttalelsen og gjort den allmenngyldig ved å fjerne ordene “for Kreml”, “russisk” og “prokremlske” fra teksten. Uttalelsen gir god mening likevel. Forsøk selv å erstatte "Kreml" og "russisk" med andre aktuelle organisasjoner, hovedsteder og land.

Jeg venter nå i spenning på oppfølgeren fra NRK som skal sørge for at de er balanserte over tid som det står i vedtektene²⁵. Ensidig bruk av kilder fra det militære og etterretningstjenestene mener jeg at må balanseres.

Med mindre vi befinner oss i en krise da, og NRK bare legger til rette for at styremaktene når ut til befolkningen med informasjon slik de er forpliktet til. Men hvis det er tilfellet synes jeg at informasjonen skal merkes.

Vær-varsom plakaten gir retningslinjer som skal sørge for at det er åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold²⁶. Dette punktet gjelder ikke NRK siden de ikke formidler kommersielt innhold.

Men hva med en ny paragraf som krever at det er åpenbart for publikum når mediene sørger for at styresmaktene når ut til befolkningen med informasjon? Mange nettbaserte medier merker kommersielt innhold med “Annonse”.

Hva tror du om vi merker informasjonen med “Propaganda” når våre myndigheter har ordet? Det vil gjøre det lettere å forstå, ikke sant?