En blødning lager ikke lyd

Tidlig om morgenen 13. desember 1958 startet en enorm dugnad. På bygninger og på gårdsplasser, åpne plasser, veier og åkre var det mengder med fugleskremsel, vakter, skoleelever, studenter, offentlig ansatte, fabrikkarbeidere, bønder og soldater. I byene og områdene rundt var nesten halvparten av arbeidsstyrken mobilisert. Det var erklært total krig.

Landet var plaget av tuberkulose, pest, kolera, polio, malaria og kopper. Myndigheten hadde gjennomført store vaksinasjonsprogram mot kopper og pest for å forbedre levestandarden i landet. De bygde ut infrastrukturen for å gi folket rent vann og kloakksystem. Men de måtte også gjøre noe med smitteoverføring og plagene, de fire plagene: Myggen som overførte malaria, rottene som spredte pesten, de irriterende fluene og spurven som spiste opp såkornet og risen fra åkrene.¹

Sånn startet "det store spranget fremover", med en gigantisk helsekampanje, en dugnad, mot skadedyr. I et forsøk på å forbedre levekårene i Kina, bestemte lederen for det regjerende kommunistpartiet, Mao Zedong at disse fire plagene skulle utryddes. Og de lyktes: 1 milliard spurver, 1,5 milliarder rotter, 100 millioner kilo fluer og 11 millioner kilo mygg ble utryddet sammen med mange smittsomme sykdommer.²

Det som var litt uheldig var at det viste seg at spurven var viktig for å holde gresshoppebestanden i sjakk. Og nå var den borte. Gresshoppesvermer ødela avlingene og mellom 20 og 30 millioner mennesker døde deretter av sult i perioden 1958 til 1962.

22 juni 1633 kunngjorde den katolske kirke dommen over Galileo Galilei. Boken hans ble forbudt og han ble dømt til å sitte i fengsel på ubestemt tid. I tillegg måtte han en gang i uka i tre år deklamere de 7 botssalmene.

Straffen fikk han fordi kirken påsto at han ikke trodde at jorda var det ubevegelige sentrum av universet. Galileo selv hevdet at han ikke "trodde" på det Kopernikanske synet hvor solen var sentrum i universet. Han mente at han skrev om saken og bevisene i form av en "diskusjon", snarere enn en tro. Inkvisitoren, fader Vincenzo Maculani da Firenzuola, vant en knusende seier.³

Den 11. mars 2020 erklærte WHO Covid-19 som en pandemi. WHO, vårt Folkehelseinstitutt, svenskenes Folkhälsomyndighet og mange andre institusjoner rundt omkring i verden har som oppgave å studere og overvåke smittsomme sykdommer. En av oppgavene Folkehelseinstituttet har fått er å implementere "Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer".⁴ Til arbeidet med disse planene og til arbeidet med utbrudd og spredning av disse alvorlige, smittsomme sykdommen bruker de fagfolk med utdannelse innen epidemiologi og smittevern. De har den beste kunnskapen som er tilgjengelig i samfunnet i dag på dette området.

Dagen etter, 12 mars 2020, startet tiltakene i Norge. I tillegg til tiltakene som var planlagt og anbefalt for å begrense smittespredningen så ble alle skolene stengt og mange fikk yrkesforbud. Norge fulgte ikke planen til Folkehelseinstituttet eller retningslinjene fra WHO. Tiltak som ikke var regnet som virkningsfulle, men som har stor samfunnsmessig konsekvens ble satt i verk. Hva hadde skjedd?

ABC - Airway, Breathing and Circulation er en modell for å lære livreddende førstehjelp. Koronaviruset kan forårsake akutte pusteproblem, B'en i ABC. Dette er veldig synlig og hørbart og beskrives som en stor belastning for de syke og for helsepersonell som behandler pasientene. Krigsmetaforer blir mye brukt. Intensiv- og anestesileger, sykepleiere og andre som står midt oppe i dette er klare i sine råd. Bekjemp dette med alle midler.

På førstehjelpskurs blir vi også lært at det er viktig å holde sirkulasjonen i gang på skadde personer, C'en i ABC. Indre og ytre blødninger fra skader som ikke synes godt kan ha dødelige utgang, akkurat som pusteproblem. Men en blødning lager ikke lyd.

I følge fagfolkene kan pandemien bare komme under kontroll når en tilstrekkelig stor del av befolkningen er immune enten etter å ha hatt sykdommen eller ved vaksine. I Norge ser det ut som om kanskje 250 personer smittes hver dag. Da tar det 29 år før halve befolkningen er smittet.

I Sverige har de valgt å føre arven fra Galileo videre og bruker kunnskapen de har opparbeidet seg og metodene og modellene de har utviklet og forberedt for tilfeller som dette. Lederen for Folkhälsomyndigheten i Sverige, Anders Tegnell, sier det ganske treffende: "Det vi gör i landet måste ha effekt".⁵ De holder seg til planen.

Storting og regjering er opptatt av å lage og forhandle krisepakker for å håndtere konsekvensen av de voldsomme tiltakene. Tiltak som vi ikke vet hvem anbefalte og som ingen vet om virker. Men vi vet at de skader samfunnet. Samfunnet blør både innvendig og utvendig. Men tiltakene debatteres ikke. Det nærmeste som har kommet fram som en begrunnelse for stengningen av skolene var da helseminister Høie på debatten på NRK sa at noen foreldre allerede hadde tatt barna ut av skolen. Som om vi slutter å vaksinere alle barn hvis noen foreldre ikke vil.

Kan det være at vi tar en stor risiko når vi modellerer tiltakene etter den brutale Kinesiske framgangsmåten og dimensjonerer dem slik at vi tar høyde for samfunnsforholdene i Italia? Sparer vi flest liv i Norge ved å ignorere rådene fra faginstansene? Sannsynligheten for en Pyrrus seier er overhengende når pandemien går sin gang i resten av verden og vi prøver å utrydde den.

Metoden vi har valgt har ikke vært forsøkt før, det er ikke gjort analyser for å forsøke å forutsi utfallet. Ingen vet hvordan dette vil spille seg ut. Kanskje sitter det en liten spurv inne i et av de velmenende tiltakene og forårsaker sirkulasjonssvikt mens vi overvåker pusten. Akkurat som i Kina i 1958. Det er et spill med skyhøy risiko. Jeg ville følt meg mye tryggere hvis jeg var svensk eller om statsministeren var en heldig lottomillionær fra Verdal. Vi har skutt oss selv i foten og har pulsåreblødning. Nå er vi helt avhengige av flaks. En vaksine, uten alvorlige bivirkninger, må komme og det fort som bare det.

Jeg har forberedt meg og har allerede lært meg fire av de sju botsbønnene utenat.

Referanser: